Beredning av bellinger
For å få gode bellinger, må man under slaktingen sprette opp skinnet på rett måte og skjære løs bellingene fra skinnet slik at de blir nok lange. Man spretter opp bellingene på baksiden av føttene der hvor hårene møtes. På voksne dyr skjærer man løs bellingene fra skinnet ca 20 cm ovenfor hasene og kneene. Når man skjærer løs bellingene rundt klauvene, må man skjære helt inntil klavene slik at bellingene blir så brede som mulig og man får ut nok bredde for å sy skaller. En bør unngå å skjære hull i bellingene slik at de blir lette å sy av.
Straks etter slaktingen må man enten tørke eller salte bellingene slik at de ikke surner og blir ødelagte. Spesielt er det viktig i varmt vær å få bellingene tørket eller saltet så fort som mulig. En kan også fryse ned bellingene inntil en har tid til å slakte dem.
Tørking
Tradisjonelt har det vært vanlig å tørke bellingene. Da spiler man dem opp med høvelspon på tvers av bellingene slik at de holder seg utspredt under tørking. I stedet for høvelspon kan en bruke strimler av tykt papir. Bellingene henges til tørk med hudsiden opp. Dersom de får tørke utenom hus i kulde, blir de mye og lette å berede. Innom hus tørker de sammen og skinnet blir hardt. Tørkede bellinger har ubegrenset holdbarhet. Tørkede bellinger blir stødigere i skinnet og skaller sydd av tørkede bellinger holder fasongen bedre enn saltede.
Salting
Bellingene kan også saltes med en blanding av alun og salt. Vær oppmerksom på at ikke alle tåler alun. Bruk derfor gummihansker ved arbeid med alunsaltede bellinger inntil de er vasket.
Bland en del alun med to deler finsalt og strø på hvitt med salt på hudsiden av bellingene. Bellingene legges sammen to og to med hudsiden mot hverandre
Salt har den egenskapen at den holder skinnet fuktig og mykt, mens alun holder det tørt. Denne blandingen av alun og salt gjør at bellingene blir lette å skrape. Skinnene blir myke og de slipper ikke hår så lett som tørkede skinn selv om de blir fuktige.
Beredning
Den ytterste hinnen skrapes bort med enten skrapjern ( jiehkku ) eller maskin. Så koker man en barklake av selje som gnis inn på hudsiden. Seljen gjør skinnet mykt og løfter hinnen slik at den blir lettere å skrape bort. Man kan også bruke bjørkebark som gjør skinnet fastere. Bellingene legges med hudsiden mot hverandre over natten. Så skraper og tøyes de med skrapjern før man smører dem og skraper igjen.
Det finnes mange alternative smurninger. Før i tiden kokte man ut fett fra klauver som ble brukt til skinnsmurning. Tran laget av torskelever har også vært mye brukt. I dag finnes det vannoppløselige skinnsmurninger, UNOL ES eller skinnsmurning nr 337. En kan også bruke matoljer som soyaolje, maisolje osv. når de smøres på fuktig skinn.
For å få gode bellinger, må man under slaktingen sprette opp skinnet på rett måte og skjære løs bellingene fra skinnet slik at de blir nok lange. Man spretter opp bellingene på baksiden av føttene der hvor hårene møtes. På voksne dyr skjærer man løs bellingene fra skinnet ca 20 cm ovenfor hasene og kneene. Når man skjærer løs bellingene rundt klauvene, må man skjære helt inntil klavene slik at bellingene blir så brede som mulig og man får ut nok bredde for å sy skaller. En bør unngå å skjære hull i bellingene slik at de blir lette å sy av.
Straks etter slaktingen må man enten tørke eller salte bellingene slik at de ikke surner og blir ødelagte. Spesielt er det viktig i varmt vær å få bellingene tørket eller saltet så fort som mulig. En kan også fryse ned bellingene inntil en har tid til å slakte dem.
Tørking
Tradisjonelt har det vært vanlig å tørke bellingene. Da spiler man dem opp med høvelspon på tvers av bellingene slik at de holder seg utspredt under tørking. I stedet for høvelspon kan en bruke strimler av tykt papir. Bellingene henges til tørk med hudsiden opp. Dersom de får tørke utenom hus i kulde, blir de mye og lette å berede. Innom hus tørker de sammen og skinnet blir hardt. Tørkede bellinger har ubegrenset holdbarhet. Tørkede bellinger blir stødigere i skinnet og skaller sydd av tørkede bellinger holder fasongen bedre enn saltede.
Salting
Bellingene kan også saltes med en blanding av alun og salt. Vær oppmerksom på at ikke alle tåler alun. Bruk derfor gummihansker ved arbeid med alunsaltede bellinger inntil de er vasket.
Bland en del alun med to deler finsalt og strø på hvitt med salt på hudsiden av bellingene. Bellingene legges sammen to og to med hudsiden mot hverandre
Salt har den egenskapen at den holder skinnet fuktig og mykt, mens alun holder det tørt. Denne blandingen av alun og salt gjør at bellingene blir lette å skrape. Skinnene blir myke og de slipper ikke hår så lett som tørkede skinn selv om de blir fuktige.
- Når bellingene har ligget med salt i ca to uker, vaskes bellingene of tørkes før de skrapes.
- Når bellingene er vasket og tørket, har de like lang holdbarhet som tørkede bellinger.
Beredning
Den ytterste hinnen skrapes bort med enten skrapjern ( jiehkku ) eller maskin. Så koker man en barklake av selje som gnis inn på hudsiden. Seljen gjør skinnet mykt og løfter hinnen slik at den blir lettere å skrape bort. Man kan også bruke bjørkebark som gjør skinnet fastere. Bellingene legges med hudsiden mot hverandre over natten. Så skraper og tøyes de med skrapjern før man smører dem og skraper igjen.
Det finnes mange alternative smurninger. Før i tiden kokte man ut fett fra klauver som ble brukt til skinnsmurning. Tran laget av torskelever har også vært mye brukt. I dag finnes det vannoppløselige skinnsmurninger, UNOL ES eller skinnsmurning nr 337. En kan også bruke matoljer som soyaolje, maisolje osv. når de smøres på fuktig skinn.
